Hvordan opplever jeg det å leve med rullestol?

Carolina Ahlgren

Jeg ble født med cerebral parese og har brukt rullestol helt fra starten. Hvordan opplever jeg det å leve med rullestol?

Jeg ble født med cerebral parese og havnet i rullestol fra starten av. Hvordan opplever jeg det å leve med rullestol? Dette er livet mitt – det eneste jeg kjenner til. Jeg kjenner ikke til alternativene, og derfor ser jeg ikke på det som noe negativt. Jeg er ikke bitter, jeg er bare klar over fakta.

Jeg ser ikke rullestolen som min identitet, men den er et nyttig verktøy for å uttrykke livet mitt. Uten rullestolen får jeg bare grenser, med rullestolen kan jeg slippe friheten løs. Hvem ville jeg vært uten rullestolen min? Et krystallklart svar på det er at jeg ikke ville vært meg, Carolina.

Med andre ord, hvis jeg ble stilt spørsmålet "Hvis du kunne, ville du likt å gå i morgen?", ville svaret mitt hele tiden vært "nei". Uten funksjonsnedsettelsen min ville jeg gått glipp av fantastiske opplevelser og hyggelige sammenkomster med gode mennesker. Og den bittersøte sannheten er at jeg ville vært veldig forvirret uten funksjonsnedsettelsen min. Vi mennesker er tross alt vanedyr.

Sett fra et annet perspektiv er jeg veldig takknemlig for Permobilen min; den bidrar til at jeg kan leve et selvstendig liv. Jeg bruker Permobilen som bena mine, og jeg er ikke avhengig av andre mennesker som må dytte meg når jeg sitter i en manuell rullestol.

Permobilen blir min nøkkel til frihet; jeg ser på Permobilen som en blanding av kroppsdeler. Den elektroniske drivkraften er beina mine. Kraftfunksjonene er det rene manuelle arbeidet som gir meg muligheten til å ta vare på meg selv, slik at jeg for eksempel ikke får sittesår eller ryggsmerter.

Jeg tilbringer mer enn tolv timer i Permobilen min per dag, og derfor er Permobilen mitt hjem. Jeg gjør alt i Permobilen min; den blir oksygenet mitt i hverdagen. Den nye designen på de elektriske rullestolene er som forskjellen mellom et grått betonghus og en prangende toppleilighet for kule katter. Jeg tror helt sikkert at jeg kommer til å bo i den prangende toppleiligheten for alltid.

Takk for det, Permobil!