Alexis Demetriou
Tilgjengelighet er ikke en luksus, det er en inngangsport til likestilling, uavhengighet og full deltakelse i samfunnet.
Mitt navn er Alexis. Jeg er 53 år gammel og gift med Anna, og jeg har en sønn, Constantinos, på 28 år fra mitt første ekteskap. Jeg bor på Kypros, og er regissør/produsent for TV-reklame og dokumentarfilmer. Jeg er også ambassadør for trafikksikkerhet på Kypros, så jeg drar ofte til skoler, høyskoler og militærleirer for å snakke om trafikksikkerhet og om hva som førte til ulykken min.
Jegholder et foredrag om trafikksikkerhet for studenter .
I 1992 var jeg involvert i en bilulykke som førte til at jeg ble lam i T4-5. Jeg var soldat på den tiden, og på en av utfluktene mine hadde jeg og vennene mine dratt til en naboby (en time unna) for å møte andre venner fra hæren. Da vi skulle tilbake, glemte jeg å bruke bilbelte i baksetet og sovnet i løpet av den en time lange hjemturen.
Dessverre tok det ikke lang tid før vi alle sovnet, siden det var sent på kvelden og vi var slitne etter å ha vært ute. Dette førte til at bilen begynte å slingre av motorveien. Bilen raste av motorveien, falt ned i en 9 meter lang grøft og brakk meg i to! Jeg brakk ryggen i brysthøyde (T4-T5-brudd i ryggvirvlene) og ble paraplegiker 23. mars 1992. Det var da mitt andre liv begynte!
Etter rehabiliteringen på Kypros dro jeg til England (London), der jeg studerte datagrafikk og TV-regi, mens jeg senere fortsatte studiene som regissør i Los Angeles.
Jeg og en venn i New York
Da jeg studerte i London, bodde jeg i en ettromsleilighet 1 km som lå opp en bakke fra skolen min. Selv om leiligheten var vakker og lå i nærheten av skolen, hadde den dessverre tre trappetrinn i inngangspartiet, en gammel heis (som aldri nivellerte riktig) og en veldig smal døråpning til badet, noe som gjorde badet ubrukelig for meg. Men det var den eneste leiligheten jeg kunne finne i området og med det budsjettet jeg hadde som student, så den måtte fungere.
For å klare meg, måtte jeg tilpasse meg og legge opp hverdagen min deretter. Jeg fikk nøkkel til rullestoltoalettet på skolen, som jeg kunne bruke når jeg trengte det (dag og natt), så det var veldig viktig å planlegge toalettbesøkene mine.
Overfor skolen min lå det et rekreasjonssenter som hadde en åpen handikapdusj i bassengområdet. Jeg dro dit hver kveld etter skolen, dusjet, kledde på meg klærne jeg hadde med meg i sekken, og rullet deretter til leiligheten min, som lå 1 km unna i oppoverbakke, og på veien hentet jeg til og med det ferdigvasket tøyet mitt. Den ekstra lette Panthera X3 ville ha vært veldig nyttig på den tiden, men dessverre var den ikke oppfunnet ennå.
Jeg og sønnen min, Constantinos
Når jeg hentet klesvask, bandt jeg baggen med klær med et belte, slik at den ikke skulle falle av mens jeg rullet opp den 1 km lange bakken. På veien hjem stoppet jeg også innom en butikk for å kjøpe noe til matlagingen hjemme, og når jeg kom frem til leilighetsbygget mitt, pleide jeg å be en forbipasserende om hjelp til å dra meg opp de tre trappene ved inngangen til bygningen. Deretter kunne jeg rulle inn i leiligheten min og gjenta hele prosessen neste dag.
Det var ikke lett, men det var mitt valg, og det var noen av de beste årene i livet mitt, for jeg levde livet mitt fullt ut og følte meg likeverdig med alle andre som fulgte drømmene sine!
På den tiden (1992) var det ikke tilgjengelighet for rullestoler overalt. Jeg måtte finne måter å få det til å fungere på. Mobilitet og tilgjengelighet er ikke en luksus. De er en inngangsport til likestilling, uavhengighet og full deltakelse i samfunnet.
Jeg mener at ekte frihet er å kunne velge. Å velge å delta, å velge livet, å velge å følge drømmene mine (i et annet land), å velge å gå ut, å jobbe, å velge å samhandle.
Isolasjon er den største barrieren. Uansett hvor vanskelig noe kan være, når det er ditt valg, er det ditt eget valg og din personlige frihet som ingen kan ta fra deg.
Mobilitet er et valg, og valg er frihet. Jeg er fri!
Navn Alexis Demetriou
Arbeidstittel: Regissør/produsent av TV-reklame og dokumentarfilmer
By/land: Nicosia, Kypros
Hobby: Digital kunstner som elsker å lage mat
Personlig fun fact: Jeg liker å se på filmer og serier når jeg ikke er ute og kjører bil. Jeg elsker å kjøre rundt på Kypros, spesielt i godt selskap.